ULME HAR FLYTTET

Ikke så lang, kun at par tastetrykk, men likefullt flyttet.

Samme navn og samme tittel, bare et annet sted, og finnes nå på Lykkeliten.

(I) Love(d the) story - Part 4, Finale

"Hei! Kommer til deg så fort jeg er ferdig her", skrev han til henne. Han var litt sent ute. "Ok. Bare kom når du vil", var svaret han fikk.

Nå er han akkurat kommet fram. I det han ringer på, kommer den lille jenta ham springende i møte. Hun smiler. Hun trenger hjelp av ham til å åpne en sparegris. Han smiler når han ser henne. Glad for at hun spør ham om hjelp. Han kikker bort på mora hennes. Hun smiler når hun ser hvordan de to koser seg sammen og gleden til den lille dattera si når han hjelper henne.

De leker litt som de pleier, før det igjen er leggetid for små frøkner. Hun har ennå ikke ønsket å gi ham go'nattklemmer når hun legger seg. Hun sier god natt og går ned for å pusse tennene. Han kan høre dem nede på badet. Han hører dem ler. Hun er flink til å legge seg. Men i kveld vil hun ikke rett i seng. Han hører hun sier hun må opp en tur, før han kan høre de små skrittene i trappa. Hun kommer løpende bort til ham. Hun smiler og ler. I kveld vil hun ha go'nattklem av ham. Han kan kjenne han blir glad. Hun viser at han er akseptert. De gir hverandre en god klem, før hun igjen rusler ned til rommet sitt. Ikke lenger etterpå sover hun trygt og godt. Han kan kjenne at han er glad.

Etter å ha lagt jenta si, kommer hun opp og setter seg i sofaen ved siden av ham. Han stryker henne. Vet hun liker det. Men noe er annerledes. Hun sier hun er litt sliten. Hun legger seg inntil ham. Slik de har ligget så mange ganger før...

Hun tenner en ny røyk. Han er litt fraværende. Hva hadde hun sagt? Han ser på henne, men hun kikker ned. "Jeg klarer ikke å se deg i øynene. De øynene jeg har kikket inn i i timesvis. Nå klarer jeg ikke å se deg inn i dem lenger", sier hun lavt mens hun kikker ned. Nå går det for alvor opp for ham hva det er hun sier. Han klarer ikke å holde tårene tilbake. Sakte drypper de ned på kinnene hans. Han vet ikke hva han skal si.

Hun hadde tenkt på det oftere nå i det siste. De er forskjellige. For forskjellige til at hun tør å satse. De har alltid visst at de er forskjellige. Han har ikke forstått det. Og hun har ikke sagt noe. Nå sitter han og kikker tomt inn i peisen. Klarer ikke å sortere hva som har blitt sagt. Klarer ikke å sortere tankene. De gråter. Begge to. De holder tett rundt hverandre. Kysser. Lenge..

I det han setter seg i bilen og han blir alene, kjennes det som om verden raser sammen for ham. Han kan ikke fatte hva som har skjedd. Hvorfor det har skjedd. Men han forstår henne. Han forstår hvorfor hun har gjort som hun har. Likevel er det så vondt. Han skulle så ønske hun kunne sagt noe. At han kunne få være den hun trengte. Nå er det for sent. De hadde så mye godt sammen. Hun var en manglende brikke i hans liv. Nå er alt knust. Borte. Tårene strømmer på. Han skriker ut i fortvilelse. Er glad det er midt på natta så ingen ser ham. Måten hun utfordret ham på sosialt, intellektuelt og fysisk. Smilet og latteren hennes. De felles verdiene og interessene. Vennene hennes. Den herlige lille jenta hennes. Måten hun er på. Hele henne. Nå var det over. Borte. Igjen sitter han med kun minnene. Gode minner, og han har bare positive minner, hun er ei fantastisk herlig jente på alle områder. Men likevel er det bare minner...

En gang var jeg lykkelig...

Eh.., javel?

Så det er derfor, ja. Ulme kan vel kanskje tenke seg en grunn eller to til... Kanskje Ulme burde tipse VG?

Gode historier fra jobben - 2

Det var dyredag, og mange hadde med seg kjæledyrene sine. Det florerte (langt i overkant) med katter og hunder, og noen hadde med hest(!), kanin, hamster..,ja, alle de vanlige dyrene. En hadde med seg gullfisken sin. Litt ut på dagen ser jeg han med gullfisken sitte helt stille og rolig (han pleide ofte ikke det..) inntil veggen, ganske for seg selv. Jeg går bort og ser at han sitter med gullfiskbollen på fanget og med hendene nede i bollen. "Hva er det du driver med?", spurte jeg. "Å, ikke noe spesielt. Jeg sitter bare her og koser litt med gullfisken min", svarer han, mens han holder forsiktig rundt fisken nede i vannet med den ene hånda samtidig som han stryker fisken over finnen(!) med den andre.. En utrolig herlig fyr.

Gode historier fra jobben - 1

Ulme jobber med unge barn, og var en gang til stede på en slags påskegudstjeneste beregnet for unge barn. Der satt han ved siden av en liten, ivrig pode. Litt for ivrig, egentlig. Derfor hadde Ulme en avtale med ham om at mens presten pratet, skulle vi sitte helt stille. Presten var ikke av de mest barnevennlige, og leste en del fra Bibelen. Noe den lille poden ikke syntes var spesielt spennende. Men han var utrolig flink, selv om loppene og maurene og hva annet som kan finnes i rompa på små poder kriblet i ham. Når presten for n'te gang begynner å lese fra Bibelen, synes poden likevel det blir i meste laget, napper meg i armen og hvisker: "du, ***, skal han presten lese ut hele den boka før vi er ferdige..?" He,he, godt spurt.

Og så et smilende innlegg..

Fant en genial videosnutt hos (ikke i) grøftekanten (og det passet jo egentlig veldig bra).

Den er fantastisk! Anbefales!

Lenge leve tøffe, tøffe marihøna - luftens skrekk!

(Prøvde å stjele den, men uten hell (så da slapp jeg dagens første synd), men besøk grøftekanten eller se her http://www.youtube.com/watch?v=mmYVsGa-uZ0 )

Ulme er dritt lei!

Og det er helt på ekte.. Lei av å være syk. Lei av nedturer. Lei av dårlig tv. Lei av dårlige venner. Lei av å kjede seg. Lei av ustabilt vær. Lei av sure folk. Lei av folk som ikke svarer på sms. Lei av å være syk - igjen. Lei av byturer. Lei av å ikke få trent. Lei av å stå opp om morgenen. Lei av hybel(leilighet)kaniner. Lei av det meste..

Ulme er dritt lei!

Kun til informasjon

:-) På denne bloggen leses mobiltelefonnummer 3+2+1+2 eller 2+2+2+2. :-)

Hva sker da?!!!?

Ser det kjent ut? Sett bildet før? JA,FOR POKKER! Jeg også.. :-( Og jeg vet utmerket godt hva det betyr; Ulme er syk. IGJEN!!! Hva er det med de hvite i blodet mitt..?

Hadde egentlig planer om å fortsette på (I) Love (the) story i kveld. Men nå er planene lagt på is. På is?? Hvilken is? Vi er midt i februar, den kaldeste vintermåneden, men har vi noe is rundt oss?? Neida, ingen is. Men har vi snø? Neida, ingen snø. Men JA, vondt i kropp og hode, det har vi.. FOR POKKER!

(I) Love (the) story - Part 3, Lykken smiler

Han kan ikke huske sist han var så lykkelig som nå. Hun ligger og hviler med hodet sitt på brystet hans. Hører de rolige hjerteslagene hans og merker den varme pusten. Han holder godt rundt henne med den ene hånda, mens han koser henne i håret med den andre. Han smiler.

Han tenker tilbake til hva en enkelt røyk hadde ført til. En røyk han egentlig ikke skulle ha røykt en gang, han som ikke røyker. Aldri har en røyk ført til noe så godt, tenker han. Han tenker på alt de har opplevd sammen siden de møttes første gangen. Alle turene de har hatt sammen, opplevelsene de har hatt sammen, de gode stundene de har hatt sammen. Han tenker på en av de første nettene de hadde sammen, da de ikke sov hele natta, selv om begge skulle på jobb dagen etter. Hun skulle til og med ha første dag på ny jobb. Han tenker på da de gikk seg vill og måtte ta taxi hjem fordi de ikke visste hvor de var og hvor bilen stod parkert. Han tenker på hytteturer. Han tenker på hvor glad han er for at han en gang hadde tatt den røyken. Han smiler. Hun spør ham hva han smiler av. "Jeg tenker på deg og hvor mye godt du har gjort for meg og hvor glad jeg er i deg", svarer han. Hun smiler tilbake, og han smiler enda mer.

Dattera hennes har lagt seg. Tidligere i kveld hadde han lekt butikk med henne. Og kjøkken. Og de hadde trillet rundt med dukkevogna hennes. Og lekt med apen. Hun var vant med han nå. At han var der. De trives godt i hverandres selskap. Han smiler igjen. Denne ganga fordi han tenker på den herlige lille jenta.

De legger seg. Han gleder seg til natta. Han gleder seg til hver natt. Til å ligge tett inntil henne. Kroppene deres passer så fint sammen. Hun elsker å ligge å kose med ham. Han elsker å bli kost med. Nå legger han armen rundt henne og trekker henne tett inntil seg. Kjenner den gode varmen fra henne. Kjenner den gode lukta av henne. Han kysser henne go'natt og forteller henne at han er glad i henne. Så lukker han øynene og gleder seg til å våkne i natt av at hun stryker ham på ryggen og på armene. Han smiler.

Han er lykkelig

Snart valentine..

Og for oss som ikke har store planer om en søt og romantisk valentinesfeiring, men som til gjengjeld husker skoledagenes hangman med stor glede, test denne hangman-varianten. :-)

Ulme har ei lita prinsesse

Jada, helt på ekte! :-) Ikke en helt ekte prinsesse da, sånn som i eventyr eller sånn som bor på et slott. Men like fullt er hun ei prinsesse for Ulme. Og han er glad i henne. :-)

Ulme har kjent Princess'a fra hun var knøttliten. Mammaen til Princess'a er nemlig ei veldig god venninne av Ulme. Og Ulme har derfor hatt en del med Princess'a å gjøre. Og det er han glad for.. :-)

Hvorfor betyr denne Princess'a så mye for Ulme? Joda, Ulme har møtt Princess i en del av hennes sårbare epoker i et ungt liv. Og Princess har møtt Ulme med stor tillit. Og da blir Ulme glad. :-)

Princess'a er kjempesjarmerende og søt, har et utrolig søtt smil og verdens brune øyne - hun er et ekte troll, et sjarmtroll. Og Ulme bestemte seg tidlig for at han skulle "passe på" Princess'a resten av livet hennes. Han håper han klarer det. Princess er jo bare 6 år foreløpig... :-)

Da Princess var 3 år var Ulme på besøk hos henne. Han sov på en altfor kort sofa, som stod like foran tv'n i en knøttliten hybel. Om morgenen våknet han av at Princess kom for å se på barne-tv. Først satte hun seg i en liten stol. Etterhvert kom hun bort og satt seg på kanten av sofaen der Ulme lå. Så tok hun armen til Ulme og la rundt seg. Til slutt lå hun på magen til Ulme og så på tv mens han holdt rundt henne. Ulme smilte... :-) Noe senere, mens Princess lekte, pakket Ulme ned soveposen sin. Da stoppet Princess helt opp i leken, la hodet på skakke, kikket på Ulme med verdens bruneste øyne og sa: "du må ikke dra fra meg!". Og da, da bestemte Ulme seg for at "nei, jeg skal ikke forlate deg. Aldri. Jeg skal bare ikke bo sammen med deg. Men "forlate" deg gjør jeg aldri.." Så smilte Ulme igjen. :-)

Siden den gang har Ulme alltid "passet" litt på Princess'a. Og han liker det.. :-)

Og Princess viser at hun er glad i Ulme og stoler på ham. 5 år gammel sa hun, etter at Ulme hadde vært på besøk et par dager: "du, kan ikke du heller bo her hos meg?". Men det kunne han jo ikke. Og et halvt år etterpå spurte hun, i en telefonsamtale, om ikke han kunne komme til dem og feire julaften (he,he, besteforeldre og tanter/onkler var jo bedt, så hvorfor ikke Ulme også??!?). Men det kunne han jo heller ikke.. :-)

Ulme er glad i Princess'a si og gleder seg til å treffe henne igjen. :-)

Hmm..

Dette merker jeg at jeg egentlig ikke har tid til.. Selv om jeg egentlig likevel har masse tid og kjeder meg.. Så da er det vel mer at jeg egentlig har mistet enhver form for kreativ skrivelyst. Hvis jeg noensinne har hatt det. Egentlig..

Til alle dere..

..som har havnet under "Blogger som har gjort meg glad i å lese blogger... Takk til dere!".

Håper det er ok for alle dere, som jo faktisk har gjort meg glad i å lese blogger, at dere er oppført under "Blogger som har gjort meg glad i å lese blogger... Takk til dere!".

Fordi dere fortjener det.



Hvis dere noen gang overhodet finner ut at dere har havnet under "Blogger som har gjort meg glad i å lese blogger... Takk til dere!" på Ulmes side...

Bloggen erklæres herved offisielt åpnet

Fruktelig moro...

AU,AU! Det gjør så vondt i tennene mine.

Ja, men da må du jo gå til tannlegen da, tenker du nok. Men det er jo det. Det er jo akkurat DET Ulme har gjort. Aaarg! Det er jo defor jeg har vondt i tennene!!! Hrmpf.. Det var jo ingenting i veien med tennene mine før jeg satt meg i tannlegestolen.

Ulme kan det å oppføre seg i en tannlegestol. Han sitter pent og pyntelig, gaper når tannlegedama sier "Gap!", spytter når tannlegedama sier "Spytt!" og biter ikke tannlegedama i fingeren. Alt akkurat som man skal hos tannlegedama. For Ulme har nemlig ei tannlegedame.. :-)

Men det var dette med vondt, ja. Tennene mine var i toppform helt til denne tannlegedama dytta fingrene sine inn til dem. En rens.. En rens skal da være noe positivt!??! Tennene til Ulme sier tydelig i fra om at de ikke likte det.. Men nå er det gjort. Og det kosta jo nesten ingenting (pøh!) for å få det vondt..

Men bare pass dere, Karius og Baktus, for i kveld skal det igjen runge mellom tenner, mandler og drøvelen, med et klart ekko nedover halsen: "å fysj og føy! Nå kommer den. Nå kommer den fæle tannbørsten igjen!"

(I) Love (the) story - Part 2, Andre møtet

Han visste at hun skulle reise bort dagen etter. Hun skulle besøke hjemstedet sitt. Selv skulle han besøke en god venninne som hadde flyttet til samboeren på et nytt sted, lang bort fra hvor han selv bodde.

Uka gikk ganske fort, syntes han. Men han tenkte mye på henne. Lurte på om han noensinne ville treffe henne igjen. De hadde ikke avtalt noe som helst. Hadde ikke utvekslet telefonnummer en gang. Men han hadde vært forutseende nok til å "tilfeldig" spørre etter etternavnet hennes. Han er egentlig en liten luring...

Helga etter var han invitert i bryllup til en gammel venn. Han visste at hun fortsatt var hjemme på hjemstedet sitt. Bryllupet var gøy. Han traff gamle kjente det var lenge siden han hadde truffet sist. De hadde mye å prate om. Men han var likevel ufokusert. Han hadde tankene sine lang, langt borte. Han klarte ikke å la være å tenke på henne. Under middagen bestemte han seg for å sende henne en sms. Og han fikk svar. Den kommende uka utvekslet de flere meldinger med hverandre. Hun var usikker på om hun turte, men han klarte å overtale henne til å møte ham igjen lørdagen etter.

Nå kjenner han at han er nervøs. Hva om hun ikke liker ham i det hele tatt? Hva om han faktisk ikke liker henne? Han har sjeldent tatt feil av sine "første møter". Føler seg trygg på at "jo, han hadde virkelig blitt sjarmert av henne". Han er nervøs, men han gleder seg. Han gleder seg mye.

De hadde avtalt å møtes på en av byens kafeer. Og så kunne de kanskje ta en tur ut etterpå hvis de fant tonen. Han kikker rundt seg inne på kafeen. Han ser henne ikke, og finner et ledig bord. Hun kommer like etterpå. Hun er like vakker som han husker henne. Faktisk vakrere.. Han kjenner at han blir glad. Hun tryller fram smilet hos ham gang etter gang. Hennes latter. Hennes skinnende øyne. Det søte smilet. Hele henne. Hun sier hun er glad for at hun tok sjansen på å møte ham igjen. Begge smiler. Han tenker at andre rundt dem sikkert ser at de koser seg i hverandres selskap. Han føler seg heldig. Heldig som sitter her med akkurat henne. Han kjenner han har det bra.

Han er lykkelig.

Lær deg å lytte

Når jeg ber deg lytte, og du i stedet for gir gode råd, så har du ikke gjort det jeg ba deg om. Når jeg ber deg å lytte til meg, og du sier at jeg ikke må føle som jeg gjør, så har du trådt på mine følelser. Når jeg ber deg lytte, og du prøver å gjøre noe for å løse mitt problem, har du sviktet meg, hvor merkelig det enn kan høres. Lytt!

Det eneste jeg ba deg om, var å lytte, ikke snakke eller gjøre noe, bare lytte. Gode råd er billige. Du kan få både for og imot i det samme ukebladet.

Jeg kan selv, jeg er ikke hjelpeløs! Motløs og vaklende kanskje, men ikke hjelpeløs. Når du gjør noe for meg, som jeg kan og må gjøre for meg selv, økes min frykt og følelse av utilstrekkelighet. Men når du aksepterer at jeg føler som jeg gjør, selv om det er nokså irrasjonelt, kan jeg holde opp med å prøve å overbevise deg og begynne å forstå hva som ligger til grunn for mine irrasjonelle følelser. Irrasjonelle følelser blir rasjonelle når vi forstår hva som ligger til grunn for dem.

Kanskje er det derfor bønn virker for noen, -noen ganger. Fordi Gud tier og verken gir gode råd eller ordner problemer. Han lytter bare og overlater så til deg selv å ordne opp. Så, -vær vennlig å lytte til meg. Og hvis du har lyst til å si noe, vent et øyeblikk til det er din tur, så vil jeg lytte til deg.

(I) Love (the) story - Part 1, Plutselig stod hun bare der...

Hele sommeren hadde gått. Det hadde vært en møkkasommer med mye dårlig vær. Sola hadde ikke verken bokstavlig talt eller i overført betydning skint på ham på en stund. Det er siste uka i juli..

Denne lørdagskvelden tar han seg en tur ut. Skal bare ut og kikke. Kanskje treffe noen gamle kjente. Eller bli kjent med noen nye? Han tviler sterkt på det..

Etter en heftig runde på dansegulvet, går han ut for å trekke litt frisk luft. Han røyker egentlig ikke, men finner likevel fram en røyk når han kommer ut. Han kikker seg rundt etter en som kan tenne røyken, og da ser han henne. Plutselig står hun bare der..

Hun smiler når han ber om fyr. De begynner naturlig å snakke, samtalen glir utrolig lett. Hun er etter hans mening "passe høy, veldig søt, har et fantastisk herlig smil, noen utrolig fascinerende øyne og er kjempesjarmerende". Han merker allerede da at hun gjør noe med ham..

Den ene røyken blir til to. Eller tre, fire. Han teller ikke. Røyken går over til drikke. En. Eller to,tre. Han teller ikke dem heller. Han bare smiler. Hun smiler også.

Resten av kvelden holder de seg tett sammen. De prater om løst og fast, danser, røyker litt mer og storkoser seg i hverandres selskap. Og tiden går så alt for fort. Kvelden blir til natt, og natt går ubønnhørlig mot morgen. Hun skal ta nattbussen hjem. Men den rekker hun ikke. De begynner å gå. Bruker lang tid. Stopper ofte. Men likevel kommer de til et punkt der veiene må skilles. Hvertfall for den kvelden..

Det virker som om bare alt stemmer mellom dem! Den perfekte match! Her hadde han gått lenge og ventet på en som passet ham. Plutselig stod hun bare der..

Han er lykkelig.

Hvorfor blir man halvsyk??

Ingenting (eller, noe gjør nok) irriterer Ulme mer enn å være halvsyk. Så frisk at man liksom må gå på jobb, men så syk at det likevel ikke er behagelig å gå på jobb. Sånn syk er Ulme i dag. :-(Så i dag har Ulme jobbet og slitt, og irritert seg over å være litt for lite syk og litt for mye frisk. Aaaargh!

Og i tillegg skulle Ulme på dansekurs i kveld. Og det har Ulme vært. Da var han så frisk at han ikke syntes han kunne være hjemme, men så syk at det ikke var helt behagelig å gå på dansekurs. Men det måtte han jo. Tenk hvis de andre skulle lært noe Ulme ikke hadde lært. Det hadde han likt svæææært dårlig. Ulme skal da tross alt kunne mist like mye som alle de andre! Hallo!

Akkurat nå er Ulme bare mest glad for at det er tirsdag, og ikke helg! :-D For hvem liker vel å være for mye frisk og for lite syk når det er helg...

En gang var jeg lykkelig

En gang var jeg lykkelig. Det er ikke så lenge siden. Jeg kan huske det godt. Jeg savner det. En gang var jeg lykkelig.

Huff da

Dette ble en helt syk start på en bloggertilværelse. Bokstavlig talt... :-( Tror jeg må utsette de helt store tekstene (hmm,hvis de overhodet noen gang kommer) til en annen dag når formen er noget bedre.
*daksar liten. stryker seg selv over panna og syns utrooooolig synd på seg selv*

Det finnes en første gang for alt,..

..så også for blogging.

Og veien videre kjenner ingen..