søndag 10. februar 2008

(I) Love (the) story - Part 3, Lykken smiler

Han kan ikke huske sist han var så lykkelig som nå. Hun ligger og hviler med hodet sitt på brystet hans. Hører de rolige hjerteslagene hans og merker den varme pusten. Han holder godt rundt henne med den ene hånda, mens han koser henne i håret med den andre. Han smiler.

Han tenker tilbake til hva en enkelt røyk hadde ført til. En røyk han egentlig ikke skulle ha røykt en gang, han som ikke røyker. Aldri har en røyk ført til noe så godt, tenker han. Han tenker på alt de har opplevd sammen siden de møttes første gangen. Alle turene de har hatt sammen, opplevelsene de har hatt sammen, de gode stundene de har hatt sammen. Han tenker på en av de første nettene de hadde sammen, da de ikke sov hele natta, selv om begge skulle på jobb dagen etter. Hun skulle til og med ha første dag på ny jobb. Han tenker på da de gikk seg vill og måtte ta taxi hjem fordi de ikke visste hvor de var og hvor bilen stod parkert. Han tenker på hytteturer. Han tenker på hvor glad han er for at han en gang hadde tatt den røyken. Han smiler. Hun spør ham hva han smiler av. "Jeg tenker på deg og hvor mye godt du har gjort for meg og hvor glad jeg er i deg", svarer han. Hun smiler tilbake, og han smiler enda mer.

Dattera hennes har lagt seg. Tidligere i kveld hadde han lekt butikk med henne. Og kjøkken. Og de hadde trillet rundt med dukkevogna hennes. Og lekt med apen. Hun var vant med han nå. At han var der. De trives godt i hverandres selskap. Han smiler igjen. Denne ganga fordi han tenker på den herlige lille jenta.

De legger seg. Han gleder seg til natta. Han gleder seg til hver natt. Til å ligge tett inntil henne. Kroppene deres passer så fint sammen. Hun elsker å ligge å kose med ham. Han elsker å bli kost med. Nå legger han armen rundt henne og trekker henne tett inntil seg. Kjenner den gode varmen fra henne. Kjenner den gode lukta av henne. Han kysser henne go'natt og forteller henne at han er glad i henne. Så lukker han øynene og gleder seg til å våkne i natt av at hun stryker ham på ryggen og på armene. Han smiler.

Han er lykkelig

4 kommentarer:

Anonym sa...

fact or fiction? Kan man spørre? Ja, spørre kan man, men Ulme trenger ikke svare :)
Du skriver koselig, man kan kjenne hvordan det er å være i innlegget ditt. Det er absolutt ment som et kompliment.
Natta på deg...

Anonym sa...

Hei!

Ja, det er vel mest facts. Hard facts...

Jo, takk for hyggelig kommentar. Skjønt jeg føler ikke at det løsner helt her..

Anonym sa...

Enig med lidis -
sånn godt å lese og bli varm om hjertet av. Vi trenger det og!

Ulme sa...

Hei på deg! Nytt navn for meg.. Men, ååh, jeg har vel lyst til å besøke machu picchu.. :-)

Takk, koselig å høre. :-)