(I) Love (the) story - Part 2, Andre møtet

Han visste at hun skulle reise bort dagen etter. Hun skulle besøke hjemstedet sitt. Selv skulle han besøke en god venninne som hadde flyttet til samboeren på et nytt sted, lang bort fra hvor han selv bodde.

Uka gikk ganske fort, syntes han. Men han tenkte mye på henne. Lurte på om han noensinne ville treffe henne igjen. De hadde ikke avtalt noe som helst. Hadde ikke utvekslet telefonnummer en gang. Men han hadde vært forutseende nok til å "tilfeldig" spørre etter etternavnet hennes. Han er egentlig en liten luring...

Helga etter var han invitert i bryllup til en gammel venn. Han visste at hun fortsatt var hjemme på hjemstedet sitt. Bryllupet var gøy. Han traff gamle kjente det var lenge siden han hadde truffet sist. De hadde mye å prate om. Men han var likevel ufokusert. Han hadde tankene sine lang, langt borte. Han klarte ikke å la være å tenke på henne. Under middagen bestemte han seg for å sende henne en sms. Og han fikk svar. Den kommende uka utvekslet de flere meldinger med hverandre. Hun var usikker på om hun turte, men han klarte å overtale henne til å møte ham igjen lørdagen etter.

Nå kjenner han at han er nervøs. Hva om hun ikke liker ham i det hele tatt? Hva om han faktisk ikke liker henne? Han har sjeldent tatt feil av sine "første møter". Føler seg trygg på at "jo, han hadde virkelig blitt sjarmert av henne". Han er nervøs, men han gleder seg. Han gleder seg mye.

De hadde avtalt å møtes på en av byens kafeer. Og så kunne de kanskje ta en tur ut etterpå hvis de fant tonen. Han kikker rundt seg inne på kafeen. Han ser henne ikke, og finner et ledig bord. Hun kommer like etterpå. Hun er like vakker som han husker henne. Faktisk vakrere.. Han kjenner at han blir glad. Hun tryller fram smilet hos ham gang etter gang. Hennes latter. Hennes skinnende øyne. Det søte smilet. Hele henne. Hun sier hun er glad for at hun tok sjansen på å møte ham igjen. Begge smiler. Han tenker at andre rundt dem sikkert ser at de koser seg i hverandres selskap. Han føler seg heldig. Heldig som sitter her med akkurat henne. Han kjenner han har det bra.

Han er lykkelig.

Lær deg å lytte

Når jeg ber deg lytte, og du i stedet for gir gode råd, så har du ikke gjort det jeg ba deg om. Når jeg ber deg å lytte til meg, og du sier at jeg ikke må føle som jeg gjør, så har du trådt på mine følelser. Når jeg ber deg lytte, og du prøver å gjøre noe for å løse mitt problem, har du sviktet meg, hvor merkelig det enn kan høres. Lytt!

Det eneste jeg ba deg om, var å lytte, ikke snakke eller gjøre noe, bare lytte. Gode råd er billige. Du kan få både for og imot i det samme ukebladet.

Jeg kan selv, jeg er ikke hjelpeløs! Motløs og vaklende kanskje, men ikke hjelpeløs. Når du gjør noe for meg, som jeg kan og må gjøre for meg selv, økes min frykt og følelse av utilstrekkelighet. Men når du aksepterer at jeg føler som jeg gjør, selv om det er nokså irrasjonelt, kan jeg holde opp med å prøve å overbevise deg og begynne å forstå hva som ligger til grunn for mine irrasjonelle følelser. Irrasjonelle følelser blir rasjonelle når vi forstår hva som ligger til grunn for dem.

Kanskje er det derfor bønn virker for noen, -noen ganger. Fordi Gud tier og verken gir gode råd eller ordner problemer. Han lytter bare og overlater så til deg selv å ordne opp. Så, -vær vennlig å lytte til meg. Og hvis du har lyst til å si noe, vent et øyeblikk til det er din tur, så vil jeg lytte til deg.

(I) Love (the) story - Part 1, Plutselig stod hun bare der...

Hele sommeren hadde gått. Det hadde vært en møkkasommer med mye dårlig vær. Sola hadde ikke verken bokstavlig talt eller i overført betydning skint på ham på en stund. Det er siste uka i juli..

Denne lørdagskvelden tar han seg en tur ut. Skal bare ut og kikke. Kanskje treffe noen gamle kjente. Eller bli kjent med noen nye? Han tviler sterkt på det..

Etter en heftig runde på dansegulvet, går han ut for å trekke litt frisk luft. Han røyker egentlig ikke, men finner likevel fram en røyk når han kommer ut. Han kikker seg rundt etter en som kan tenne røyken, og da ser han henne. Plutselig står hun bare der..

Hun smiler når han ber om fyr. De begynner naturlig å snakke, samtalen glir utrolig lett. Hun er etter hans mening "passe høy, veldig søt, har et fantastisk herlig smil, noen utrolig fascinerende øyne og er kjempesjarmerende". Han merker allerede da at hun gjør noe med ham..

Den ene røyken blir til to. Eller tre, fire. Han teller ikke. Røyken går over til drikke. En. Eller to,tre. Han teller ikke dem heller. Han bare smiler. Hun smiler også.

Resten av kvelden holder de seg tett sammen. De prater om løst og fast, danser, røyker litt mer og storkoser seg i hverandres selskap. Og tiden går så alt for fort. Kvelden blir til natt, og natt går ubønnhørlig mot morgen. Hun skal ta nattbussen hjem. Men den rekker hun ikke. De begynner å gå. Bruker lang tid. Stopper ofte. Men likevel kommer de til et punkt der veiene må skilles. Hvertfall for den kvelden..

Det virker som om bare alt stemmer mellom dem! Den perfekte match! Her hadde han gått lenge og ventet på en som passet ham. Plutselig stod hun bare der..

Han er lykkelig.

Hvorfor blir man halvsyk??

Ingenting (eller, noe gjør nok) irriterer Ulme mer enn å være halvsyk. Så frisk at man liksom må gå på jobb, men så syk at det likevel ikke er behagelig å gå på jobb. Sånn syk er Ulme i dag. :-(Så i dag har Ulme jobbet og slitt, og irritert seg over å være litt for lite syk og litt for mye frisk. Aaaargh!

Og i tillegg skulle Ulme på dansekurs i kveld. Og det har Ulme vært. Da var han så frisk at han ikke syntes han kunne være hjemme, men så syk at det ikke var helt behagelig å gå på dansekurs. Men det måtte han jo. Tenk hvis de andre skulle lært noe Ulme ikke hadde lært. Det hadde han likt svæææært dårlig. Ulme skal da tross alt kunne mist like mye som alle de andre! Hallo!

Akkurat nå er Ulme bare mest glad for at det er tirsdag, og ikke helg! :-D For hvem liker vel å være for mye frisk og for lite syk når det er helg...

En gang var jeg lykkelig

En gang var jeg lykkelig. Det er ikke så lenge siden. Jeg kan huske det godt. Jeg savner det. En gang var jeg lykkelig.

Huff da

Dette ble en helt syk start på en bloggertilværelse. Bokstavlig talt... :-( Tror jeg må utsette de helt store tekstene (hmm,hvis de overhodet noen gang kommer) til en annen dag når formen er noget bedre.
*daksar liten. stryker seg selv over panna og syns utrooooolig synd på seg selv*

Det finnes en første gang for alt,..

..så også for blogging.

Og veien videre kjenner ingen..